Oppsummering og selvransakelse

Da nærmer sommeren seg slutten. En herlig ferie på nesten 7 sammenhengende uker er over, og jeg er om få dager et år eldre enn jeg er nå, men bare på papiret. Sommeren har vært benyttet til å pleie familie og ta et realt oppgjør med meg selv i forhold til min fremtidige yrkeskarriere. Og så har jeg hatt en blemme i forhold til min kjære kone, som har gjort at jeg har måttet gå noen runder med meg selv på det planet også. En travel og innholdsrik sommer mao.

Det enkleste oppgjøret var i forhold til jobb og karriere. Det var egentlig bare å skifte innfallsvinkel og se ting litt i perspektiv, så ble plutselig hylekoret blant kollegaer som synes de tjener alt for lite litt flaut. For min konklusjon lønnsmessig er at hvis jeg skal gå over i privat næringsliv, må jeg jobbe minst like mye, med helt andre krav til resultater og innsats enn det offentlige krever. I tillegg er jeg så heldig å ha kompetanse og erfaring som gir meg mange oppdrag for private kunder. Jeg har altså klart å lage meg en karriere som gir meg muligheter for å tjene helt greit, og avpasse arbeidsmengden litt som det passer meg. Utfordringen jeg har på dette planet, er å la være å engasjere meg alt for mye i prosesser jeg er uenige i, uten å være en del av. Det tror jeg at jeg skal klare. Jobbe mer, bruke mindre krefter på irritasjon og frustrasjon.

Den andre selvransakelsen har vært vanskeligere. Jeg såret min elskede helt unødvendig og utenksomt. Ingenting dramatisk som utroskap eller slikt, men likefullt en idiotisk handling og en idiotisk kommentar som stakk mye hardere og dypere enn jeg hadde trodd. Jeg har mått gått en del runder med meg selv, og min elskede som forståelig nok har har hatt det vanskelig i forhold til meg. Det har vært en forferdelig tid for min del også. Fra å være den som har gitt næring til selvrealisering, en oppbyggende faktor i livet hennes. Opplevde jeg nå at jeg hadde ødelagt noe mellom oss. Tilliten som var opparbeidet i løpet av flere år, hadde nå fått seg en trøkk. Til slutt greide jeg også på dette planet å finne ut av en vei videre som forhåpentligvis er konstruktiv for både meg og min elskede.

I denne siste runden, hadde jeg en for oss menn skjelden samtale med en kompis. Sex og samliv var tema. Og denne samtalen er noe av det mest underholdende og givende jeg har hatt med utenforstående på mange år. Denne samtalen tror jeg fortjener et eget innlegg.

Nå kom svigermor for å hilse på og gratulere med dagen som er alt for nært forestående. Så jeg får fortsette bloggingen senere.

Min myke side

Elskere

Du er mitt alt
Mitt mykt
Mitt hardt
Når jeg er liten
Så er du stor

Det er bare du som vet
Det er bare du som kan
Skjønne, trøste og bære meg
Uten deg, er jeg ikke
Uten deg, kan jeg ikke, vil jeg ikke

Min kjærlighet til deg
Er sterkere enn stål
Skjørere enn en sommerfuglvinge
Den er nærende, bærende
nødvendig og begjærende

Jeg famler
Jeg faller
Jeg feiler
Jeg reiser meg
Jeg seirer


Du er der
Du står der støtt gjennom alt
Setter sjøbein når det trengs
Du tilgir, du hjelper meg opp
Du gir råd, når det er mørkt

Du er sterk
Og av og til svak
Da får jeg være den
Som trøster, nærer, bærer
Være den som du begjærer

Vi er ett, vi er to
Vi er sterke, vi har sloss
Vi er gode , vi er onde
Vi er elskende elskere
til tross for alt det vonde

Vi har vært under ild
Vi har bygget forsvar
Vi har gått i dekning i vår egen bunker
Vi har slått tilbake, og vi har vunnet
Ingen kan ta fra oss det vi har funnet

Du og jeg i solnedgang
På et varmt svaberg
En flaske vin, og to hoder
Fulle av idèer og tanker
Mann og kone, elskere i natten

Førstegangs blogger..

Etter å ha vært skapblogger lenge, fant jeg nå ut at det var på tide å prøve å dele litt av meg selv også. Det å blogge ser jeg for meg kan være en fin måte å få skrive ut ting som ellers har en stygg tendens til å bygge seg opp inni hodet for å lage problemer på en eller annen måte.

En travel hverdag gjør at det er mye som rører seg både i hverdagen min, og ikke minst inni hodet mitt. Jeg er en hardt arbeidende 6 barnspappa/stepappa som jobber 120% i det offentlige, og driver et enkeltmannsforetak på si samtidig som jeg har konstant dårlig samvittighet for mitt forskningsprosjekt som ikke får den oppmerksomhet som det burde....Livet mitt får ikke tid til å bli kjedelig.

Skulle gjerne skrevet mer, men har lyst å dvele litt med hva jeg skriver. Nå står middag middag med mine foreldre på tapetet. Mors baccalao er ikke å forakte. Min mor har mange sære sider, men lage mat, det kan hun. Guttene mine kommer også, så vi stiller mannssterke 8 stk fra min husholdning :) Det krever litt forberedelser, så jeg får heller blogge litt dypere senere eller en annen dag.