Strikkefitte :)

Ok, her hiver jeg meg inn og prøver noe annet enn dype, skjelevrengende dikt igjen:

Etter en periode med til dels heftig selvransakelse bla. på det seksuelle plan; ser jeg at Dagbladet har en flott artikkel.

Porno strikking;

Etter å ha lest denne og fått "tygget" litt på den ;) Kan jeg ikke dy meg:
For det første; jeg forguder kvinner! Jeg er utrolig facinert av de forskjeller og likheter i både tankemåte, og handlingsmønster jeg så langt i mitt voksne liv har erfart. De forhold jeg har vært gjennom, har fått meg til å undre, og gitt meg et genuint ønske om å forstå kvinner og deres psyke. Nå er jeg ikke typen som faller for blondiner med "store blå øyne". Et forhold uten intellektuell utfordring, ville vært dødfødt for min del. Poenget her, er at de kvinner jeg respekterer og den jeg elsker; er kvinner med høye krav til å bli tatt på alvor for sine evner og kvaliteter. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de er unike og brilliante! Når det kommer til ønsket om å forstå kvinner, må jeg desverre rapportere at jeg nok har en del å jobbe med :)

Når jeg leser Dagbladets artikkel, og reaksjonene opphavskvinnen vekker; må jeg i mitt "mannlige enkle sinn" trekke litt på smilebåndet. Disse "engasjerte" kvinnene som reagerer på språkbruk (ok, den er legitim) og på selve produktet.. Er de egentlig bevisste i hva de signaliserer og formidler? I mitt sinn, tolkes det slik:

Vi kvinner ønsker å tas på alvor. Vi ønsker derimot ikke å utfordres på vårt forhold til våre kjønnsorganer. Spesielt ikke når det er andre kvinner (atpåtil med en homofil legning) som retter dette fokuset mot våre kjønnsorganer. Er det menn som retter samme fokus mot våre genitalier, plasserer vi dem i båser med dyr (griser, gorillaer, grabukker og andre dyr)

Kvinner skal likestilles med mannen (hvilket er en selvfølge imho). De hevder (med rette) sitt likeverd og overlegenhet, og det er på tide!. Jeg mener vel at mannens mangler/kvaliteter målt opp i mot kvinners mangler/kvaliteter; utfyller hverandre ganske så flott.

Jeg blir imidlertid litt opprørt og bekymret når kvinner reagerer på kunsteriske fremstillinger av egne kjønnsorganer. I hvert fall i denne kontekst. Vi menn, har i historisk sammenheng måttet se våre kjønnsorganer bli fremstilt i de mest utrolige materialer og kontekster.Dette samtidig som vi har vært regnet som overlegne kvinner (fra et antropologisk standpunkt alene)

Falloser har vært en naturlig del av de fleste kulturer vi kjenner. Hva er forskjellen? Fallosen representerer positive analogier. Så vidt meg bekjent, har de aldri representert negative, eller destrukive ting. Er falloser så et uttrykk for mannenes hyllest til eget kjønnsorgan, eller der de uttrykk for kvinners hyllest til seksualiet generelt?
Er ikke en liknende historisk status for kvinnens kjønnsorganer, en bekreftelse på likeverd? Kvinnens kropp er vakker, og kvinnens kjønn bør få like stor "status" som mannens.

Når jeg leser reaksjoner som de Disa Kohlström har fått for sine kunstneriske hyllester til de kvinnelige genitalier, blir jeg oppgitt, og regelrett irritert! Sett i perspektiv; hvem faen er de sydamene som føler de kan heve seg over andre og rakke ned på kunstneriske uttrykk av sitt eget kjønn, og sin egen identitet.

Kvinner; jeg tror faktisk ikke at dere har et mer distansert forhold til deres genitalier, enn oss menn. For det er det dette imo handler om. Kjønn er ikke bare genitalier, men et uttrykk for tilhørighet, status og makt i en sosialantropologisk sammenheng. Skjønner ikke sydamene som reagerer i harnisk over strikkefitten, at de gjennom sitt reaksjonsmønster faktisk skader kvinnesaken og likestillingen?

Symbiose

Symbiose

Sitter her i ettertanke
Omsluttet av lunt mørke.
Høstvinden herjer ute.
Her inne er det stille.
Stillheten overdøves bare
av mine tankespinn

Tenker på livet.
På meg, og på oss.
Siste ukes tankespinn
har ført oss til nye steder,
steder vi trodde vi hadde forlatt.
Steder vi trodde var borte

Nytt liv, ny gnist.
Vi har igjen funnet boblen.
Vårt eget univers.
Her er bare du og jeg.
Sammen i uangripelig symbiose

Her inne er det stille,
likevel stormfullt.
Her har intellekt, begjær
drømmer og refleksjoner
fusjonert og funnet næring

Du, meg og ingen andre
har stemmerett her
Prosessen tenner gnister
som setter fyr
på kjærestene; meg, og deg

Slukke tørst, og tenne ild.
Min flamme brenner, din flamme tenner
Vakkert , varmt og mildt
Nærende, godt og gildt
Fruktbar symbiose

Dypdykk i sjelen og samtale i natten

DYPDYKK I SJELEN

Tårene er tørket
Armene brettet opp
Øynene mine er åpnet
Jeg er klar; kom høststorm

Jeg har i dag dykket; inn i mitt hode
Dypdykk i sjelen, uten oksygen
Trodde en stund jeg skulle drukne
I en salig hypoksisk forvirring

Overflaten lå urolig langt der utenfor
Ville jeg nå frem dit?
Frykten for å drukne der inne kom snikende
Alle snarveier jeg kjente var blokkert

Jeg måtte ta den tunge veien
Svømte gjennom alle vonde ting
Lette etter svar i sjelens søppelhaug
Rotet i gamle gleder og sorger, minner og drømmer

Svarene jeg fant, var ikke de jeg ventet
Med svarene kom skyldfølelsen
Ville tyngden av skyld trekke meg ned?
Ville jeg sette meg fast der inne?

Jeg samlet krefter, satte øynene på målet
Svømte for livet og brøt vannskorpen med et gisp
Lå lenge i overflaten for å samle krefter
Mens dagliglivet rundt meg snurret videre


Som i en surrealistisk smalfilm
Klamret jeg meg til redningsbøyen og smilte til alle der ute
Mens jeg konsentrerte meg om å puste
Puste ut, puste inn.. Ikke synke

Så kom øyeblikket
Som jeg lengtet etter, og grudde for
Svarene skulle frem
Skylden presenteres

Igjen skalv jeg, og kjente strøm av tårer
Etter dykket, behersket jeg nå skjelvingen
Jeg fikk forklart og fortalt
Lettelsen jeg kjenner nå er god

Jeg kjenner meg tom, men ikke tømt
Jeg føler meg uendelig heldig
Som har en klippe; sterk, myk og kjærlig
som trøster, lindrer, forstår og vil


I kveld kjennes utmattelsen styrkende
Hjernen jobber på høygir for å rydde plass
Til rasjonelle slutninger, handlinger og løsninger
Søvnen kjennes langt borte ennå

Jeg har mange rom skal ryddes inni hodet mitt
Det trengs både rydding, sortering og forkastelse
Jeg sitter med flere hauger som skal gjennomgås
Når jobben er gjort, har jeg gjort plass

Plass til nye kapitler
Til nye minner, nye drømmer
Nye muligheter og forventninger
Tryggere plass til oss og det skjøre vi holder sammen