Dypdykk i sjelen og samtale i natten

DYPDYKK I SJELEN

Tårene er tørket
Armene brettet opp
Øynene mine er åpnet
Jeg er klar; kom høststorm

Jeg har i dag dykket; inn i mitt hode
Dypdykk i sjelen, uten oksygen
Trodde en stund jeg skulle drukne
I en salig hypoksisk forvirring

Overflaten lå urolig langt der utenfor
Ville jeg nå frem dit?
Frykten for å drukne der inne kom snikende
Alle snarveier jeg kjente var blokkert

Jeg måtte ta den tunge veien
Svømte gjennom alle vonde ting
Lette etter svar i sjelens søppelhaug
Rotet i gamle gleder og sorger, minner og drømmer

Svarene jeg fant, var ikke de jeg ventet
Med svarene kom skyldfølelsen
Ville tyngden av skyld trekke meg ned?
Ville jeg sette meg fast der inne?

Jeg samlet krefter, satte øynene på målet
Svømte for livet og brøt vannskorpen med et gisp
Lå lenge i overflaten for å samle krefter
Mens dagliglivet rundt meg snurret videre


Som i en surrealistisk smalfilm
Klamret jeg meg til redningsbøyen og smilte til alle der ute
Mens jeg konsentrerte meg om å puste
Puste ut, puste inn.. Ikke synke

Så kom øyeblikket
Som jeg lengtet etter, og grudde for
Svarene skulle frem
Skylden presenteres

Igjen skalv jeg, og kjente strøm av tårer
Etter dykket, behersket jeg nå skjelvingen
Jeg fikk forklart og fortalt
Lettelsen jeg kjenner nå er god

Jeg kjenner meg tom, men ikke tømt
Jeg føler meg uendelig heldig
Som har en klippe; sterk, myk og kjærlig
som trøster, lindrer, forstår og vil


I kveld kjennes utmattelsen styrkende
Hjernen jobber på høygir for å rydde plass
Til rasjonelle slutninger, handlinger og løsninger
Søvnen kjennes langt borte ennå

Jeg har mange rom skal ryddes inni hodet mitt
Det trengs både rydding, sortering og forkastelse
Jeg sitter med flere hauger som skal gjennomgås
Når jobben er gjort, har jeg gjort plass

Plass til nye kapitler
Til nye minner, nye drømmer
Nye muligheter og forventninger
Tryggere plass til oss og det skjøre vi holder sammen