Undring, vakling og tårer

USTØDIG

Hendene mine skjelver
Det skjøre jeg holder i hendene, kan gå i gulvet
Det kan slå brester, gå i stykker

HJELP

Jeg forsøker å få kontroll
Forsøker å stanse skjelvingen
Forsøker å hindre fallet

Hver gang jeg forsøker
Skjelver jeg bare mer
Begynner å skjelve overalt

Jeg vakler
Jeg gjør da ikke slik
Jeg skjelver aldri

Forstår ikke hva som skjer
Jeg som var stødigheten selv
Jeg var stolt over hvor stødig jeg var

Ser på meg selv
Patetisk, usikker og naiv
Tro at skjelvingen stopper med en samtale

Hver gang jeg snakker
Sårer jeg, og skjelver bare mer
Fortvilelsen tar meg

GRÅT

Samtalene virker mot sin hensikt
Virker ikke i det hele tatt
Skjelvingen er her ennå

Som en klam skygge
Strammer den grepet om kroppen min
Snikende, fortærende og destruktiv

Jeg vil ikke skjelve
Jeg vill være meg selv
Jeg vil ha kontroll over meg selv

Jeg merker at du smittes
Du skjelver også
Det vi holder sammen rister

Hjelp meg å slutte
Hjelp meg å hjelpe
Detet må ikke gå i stykker

Jeg gråter
Tårene mine gjør meg kald
Jeg skjelver bare mer, trenger varme nå

FRYKTEN
Hvor er flammen
Hvor er varmen
I kveld er her kaldt og mørkt

Kom sommer, kom vår
tin opp våre skjelvende kropper
gi oss krefter, gi oss svar

I kveld er jeg bare redd
Stor, liten og skjelvende redd
Uten løsning, uten svar …